Sjøvann fra underjordiske kilder

Saltvann fra underjordiske kilder har ofte et mye høyere saltinnhold enn sjøvann, ganske ofte er det omtrent 30 %, dvs. rett under løselighetsgrensen. Også her er vanlig salt hovedbestanddelen. pH-verdien er vanligvis forholdsvis lav (ned til omtrent 4), dvs. vannet er surt. Mens oksygeninnholdet er svært lavt eller til og med ikke-eksisterende, kan H₂S-innholdet være noen hundre milligram per liter.

Slike sure saltløsninger som inneholder H₂S er svært etsende og krever spesielle materialer.

Som følge av det høye saltinnholdet og avhengig av driftsforholdene, må man forvente en viss grad av saltutfelling. I slike tilfeller må det iverksettes egnede mottiltak med hensyn til design, drift og materialvalg.

Korrosjon i sjøvann

Materialene som brukes må ikke bare ha tilstrekkelig høy motstand mot jevn korrosjon, men også mot lokal korrosjon, spesielt punktkorrosjon og spaltekorrosjon. Slike korrosjonsfenomener forekommer spesielt med selvpassiverende ferrolegeringer (rustfritt stål). Såkalte «reserve»-pumper, som bare drives intermittent, risikerer stillstandskorrosjon; overfylling med ferskvann før en nedstengningsperiode eller periodisk oppstart anses som en fordel.

De forskjelligesjøvannspumpeKomponenter bør være laget av materialer av samme type for å forhindre galvanisk korrosjon. Potensialforskjellen mellom de enkelte materialene skal være så lav som mulig. Hvis det imidlertid må brukes forskjellige materialer av designmessige årsaker, bør overflatene til det mindre edle metallet som er i kontakt med vann være store sammenlignet med overflatene til edelmetallet. Figur 5 gir informasjon om faren for galvanisk korrosjon når forskjellige typer materialer kombineres.

Høye hastigheter kan føre til erosjonskorrosjon. Konsekvensene blir stadig mer alvorlige jo mer aggressivt mediet er og jo høyere hastigheten er. Mens strømningshastigheten bare i liten grad påvirker oppførselen til rustfritt stål og nikkellegeringer, er situasjonen motsatt når det gjelder ulegerte jernholdige materialer og kobberlegeringer. Figur 6 gir kvalitativ informasjon om påvirkningen av strømningshastigheter. Det må derfor tas hensyn til om mediet inneholder oksygen eller H₂S. Store mengder H₂S utelukker ofte tilstedeværelsen av oksygen; i slike tilfeller er mediet litt surt, ned til en pH på 4.

Materialets oppførsel

Tabell 1 gir anbefalinger for pumpematerialer eller kombinasjoner av disse. Med mindre annet er angitt, gjelder følgende informasjon for sjøvann uten H₂S-innhold.

Ulegert stål og støpejern

Ulegert stål er uegnet for sjøvann, med mindre det er forsynt med et passende beskyttende belegg. Støpejern skal kun brukes til lave hastigheter (mulig for foringsrør); i dette tilfellet bør vanlig katodisk beskyttelse av de andre indre delene brukes.

Austenittiske Ni-støpegods

Ni-Resist 1 og 2 er kun egnet for middels hastigheter (opptil ca. 20 m/s).